– Jeg tror ikke at en strammere bemannet helse- og omsorgstjenestene vil revolusjoneres på noen god måte av teknologi, oppgavedeling, samskaping, mer ansvar til pårørende og frivillige – eller av metoder som skal gjøre folk så sterke og friske at de aldri mer må belemre fellesskapet med sykdom eller svakhet. Det skriver førsteamanuensis Kristin Briseid (bildet) ved SOF, sør i en kronikk i Fædrelandsvennen. Hun sammenligner dette med troen på vannsenga som preget samfunnet for noen tiår tilbake: vannsengene var hypermoderne, men viste seg etter hvert å være lite egnet til sitt bruk. Selv etterlyser hun vilje til å prioritere god offentlig omsorg. Les kronikken i Fædrelandsvennen i fulltekst. Den har også stått på trykk i Dagsavisen.