> Hjem / NYHETER / Mer vekt på aktiv omsorg – er det...



Mer vekt på aktiv omsorg – er det tid for en kulturrevolusjon i omsorgstjenesten?

        Kommuner, kommunale og fylkeskommunale eldreråd på Agder, og mange frivillige organisasjoner har de siste årene tatt tak utfordringen fra myndighetene om å gi omsorgstjenestene en mer aktiv profil. Videre har Helse- og omsorgsdepartementet og Kultur - og kirkedepartementet i samarbeid etablert ”Den kulturelle spaserstokken”, som skal bidra til å gi eldre et tilgjengelig og profesjonelt kulturtilbud. Tiltakene som er iverksatt viser et omfattende engasjement og en stor bredde i kulturtilbudet for eldre også i vår region. Men kan disse bli bedre og mer innholdsrike? (Artikkel i Agderposten 8. juni 2010)

Regjeringen har gjennom omsorgspolitikken understreket kommunenes plikt til å bidra til at mennesker som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp også får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, i tråd med formålsbestemmelsen i sosialtjenestelovens § 1-1. Dette gjelder tilsvarende for de som er innlagt i sykehjem eller boform med heldøgns omsorg og pleie etter kommunehelsetjenesteloven.

En viktig målsetting med aktiv omsorg er å gi den enkelte mer mening i hverdagen, styrke livskvalitet og mestring ved å tilrettelegge for en aktiv alderdom ved å ta i bruk seniorenes ressurser. Videre legge til rette for god helse og dermed muligheter til å ha en aktiv alderdom med deltakelse i samfunnet. For å nå dette målet blir det viktig å sikre en bedre samhandling mellom de ulike tjenestenivåene og gi hele omsorgstjenesten en mer aktiv profil. En slik strategi vil kreve større vekt på tverrfaglig bredde gjennom bl.a. med vekt på sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid og en styrket samhandling med, kultursektoren og frivillige organisasjoner/frivillige enkeltpersoner.

Studier av omsorgstjenesten viser at det er på det kulturelle og sosiale området en oftest kommer til kort. Aktiv omsorg er ofte lite fokusert, lite utbygd og tilbud om dagaktiviteter framstår som det manglende mellomledd i omsorgskjeden. Det er derfor viktig at kommunene gjennom sine planer for der den framtidige omsorgstjenesten også fokuserer på dette.

Kirkens Bymisjon i Oslo har gjennom egne erfaringer og undersøkelser i egne institusjoner vist til at institusjonsboere er minst fornøyd med manglende muligheter for kulturelle og sosiale aktiviteter. Bymisjonen har på bakgrunn av dette satset bevisst og målrettet på bruk av kultur ved sine eldresentra og sykehjem, og gjennom dette erfart og dokumentert at satsing på kultur gir helse og bidrar til opplevelse av mening og velvære for den enkelte.

Det er, for mange kommuner, ikke alltid like lett å tilrettelegge for den aktive omsorgen i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Det kan være utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser. Likevel kan alle gjøre litt, bl.a. gjennom fokus på måltid og måltidsfelleskap. Måltider og måltidsfelleskap er for mange brukere en viktig sosial begivenhet. Mat er mer enn tilførsel av næring. Det er smak, lukt og opplevelse. Det er kultur, tradisjon og identitet, og det er ofte selskap og fellesskap med andre. Å delta i tilberedelse av mat gir også mulighet til å ta del i kjente og dagligdagse aktiviteter. Ofte kan det være vanskelig å oppfylle alle måltidets funksjoner i en travel sykehjemshverdag eller for en tjenestemottaker som bor alene og mottar hjelp hjemme.

Et godt kosthold er av avgjørende betydning for fysisk og psykisk helse og trivsel, også i forebygging, habilitering og rehabilitering. Sykdom og ensomhet kan gi nedsatt matlyst, og tygge- og svelgeproblemer kan gjøre det vanskelig å få i seg mat med normal konsistens. Mange av omsorgstjenestens brukere har problemer som underernæring, feilernæring eller fedme, både i og utenfor institusjon. Undersøkelser tyder på at de gruppene som er mest utsatt for å utvikle ernæringsproblemer er de eldste eldre, de med dårlig fysisk funksjon, eldre som nylig er blitt alene, kvinner mer enn menn, og ensomme mennesker.

Regjeringen påpeker i sin omsorgspolitikk i St. meld. 25 (2005 – 2006), Mestring muligheter og mening, mat og måltid som en viktig del av omsorgstjenestens virksomhet – aktiv omsorg. I flere - spesielt store kommuner produksjon av mat og rutiner for ombringing av mat lagt om både for å effektivisere dette og for å spare penger. Kjøkkenet på enkeltinstitusjonene er lagt ned og erstattet med større enheter - sentralkjøkkener. Dette kan igjen innvirke på den lokale tilberedning, måltidmønster ved enkelte institusjon, som igjen kan være med på å begrense enkeltinstitusjonenes frihet til selv å velge hvordan måltidet kan legges opp.

Hvordan kan så kommunen utvikle den aktive omsorgen, med hensyn til mat og måltidsfelleskap og i forhold til kulturelle aktiviteter: Svaret på det er ikke entydig. Jeg vil prøve meg på følgende forslag:

  • Gjennomgå ulike produksjonsmåter og løsninger for ombringing av mat
  • Større fokus på måltidets sosiale, kulturelle og ernæringsmessige betydning
  • Arbeide for å øke den tverrfaglige bredden i omsorgstjenesten med større rom for andre faggrupper
  • Etablere flere møteplasser for brukere av kommunens omsorgstjenester og for kommunens innbyggere til felles aktiviteter
  • Øke samhandlingen mellom kultursektoren og omsorgstjenesten
  • Øke ansattes kompetanse i utvikling av aktiv omsorg

Vi ved Høgskolen i Telemark vil gjerne være med på bidra med kunnskap inn i dette: En måte å bidra inn i dette er bl.a. gjennom vår videreutdanning i Kultur for helse. Dette er en utdanning vi mener både kan være med på styrke og utvikle et helhetlig omsorgstilbud der både kultur og helseperspektiver står i fokus. Videreutdanningen gir unike muligheter til å fordype deg i sammenhengen mellom kultur og helse, og hvordan bruk av kulturtiltak kan være med å gi bedre livskvalitet for mennesker i alle aldre. Ta en titt på våre nettsider og linken: http://www.hit.no/nor/HiT/AA-studere-ved-HiT/Studietilbud/Helse-og-sosialfag/Kultur-for-helse

Vi håper derfor at kommunene, spesielt på Agder, vil gi noen ansatte anledning til å følge dette studiet. Vi tror at dette kan være en god og viktig investering i arbeidet med kompetanseutvikling og kvalitet på omsorgstjenestene i kommunen.


Universitetet i Agder
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
Postboks 5094898 Grimstad
Besøksadresse: Jon Lilletuns vei 9
4879 Grimstad
Telefon: 37 23 30 00
Fax: 38 14 10 01
 
   

Høgskolen i Sørøst-Norge
Avd. for helse- og sosialfag
Besøksadresse
Kjølnes ring 56
Porsgrunn

Postadresse
Høgskolen i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg

   
   
   
   

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.